Syv måneder etter at mamma døde, satt jeg i et telt i Sør-Frankrike, kledd i hvitt, ansikt til ansikt med en mann jeg aldri hadde møtt før. 

Vi var over to tusen mennesker samlet til White Tantra. Vi hadde meditert i timevis, og nå satt jeg med hendene samlet bak nakken og albuene ut til siden. Vi sang: Dhan dhan ram das guru.

Det var det samme mantraet jeg hadde sunget før jeg besøkte mamma på sykehuset. Da hadde jeg ikke sett henne på tolv år.

Den dagen ga jeg henne et lite krystallhjerte. Hun løftet det mot lyset med den hånden hun fortsatt kunne bevege. Så strøk hun meg over kinnet mens jeg satt ved sengen hennes.

«Jeg tilgir deg for alt, mamma. Jeg elsker deg. Unnskyld for hvordan jeg har oppført meg. Hvis du vil dra, kan du det.»

Hun kunne ikke svare meg med ord. Likevel hadde jeg aldri kjent meg så nær henne og så mye kjærlighet i et rom før.

Da jeg skulle gå, klemte hun svakt rundt hånden min. Jeg sa at jeg skulle komme tilbake. Det gjorde jeg ikke. Hun døde en måned senere.

Et spørsmål fulgte meg etterpå:

Er alt virkelig tilgitt?

Tilbake i teltet i Frankrike begynte kroppen min å protestere. Armene verket. Jeg ville gi opp stillingen, slutte å chante, komme meg ut av det.

Da kom en stemme gjennom. Og jeg hørte en stemme jeg kjente.

«Alt er tilgitt.»

Jeg ble sittende helt stille.

«Alt er tilgitt», sa hun igjen.

Og så, en tredje gang:

«Alt er tilgitt. Du må tro på kraften i ordene dine.»

Tårene rant. Jeg hadde sagt til mamma at jeg tilga henne. Nå hørte jeg henne be meg tro på det jeg selv hadde sagt.

Før stemmen forsvant, sa hun:

«Du må danse og le, husk livet er en gave.»

Jeg ville holde fast i øyeblikket, holde henne der litt lenger. Da hørte jeg:

«Jeg kommer aldri til å gå fra deg. Jeg kommer alltid til å være i ditt hjerte.»

Dette møtet lever enda i meg og arven hun ga meg var kraften i ordene som ble sagt. 

Du må tro på kraften i  ordene du bruker.

Vi arver mye av våre foreldre, men har du tenkt over at du arver kraften i historiene som går fra slektsledd til slektsledd? Har du tenkt over at disse historiene er en følelsesarv du selv kan velge om du vil ha dem i den formen du arvet dem, eller om du vil transformers dem? 

Hva vil du bære videre – og hva skal stoppe hos deg?

Søndag 22. November Kl. 14.00–17.00 inviterer Rev. Dr. Lill Legård og Jan Hopland til seminaret Følelsesarven – ytringsfrihet, ytringsansvar og ytringsmot på Litteraturhuset i Oslo.

Gjennom to personlige foredrag og en panelsamtale utforsker vi hvordan det vi har arvet fra mor og far, former hva vi sier og mener– og hva som blir mulig når vi setter ord på det som tidligere har vært fortiet.

Klikk på lenken og kjøp billett til early bird-pris: 250 kroner.

Følesesarven - seminaret