Når kvinner tar tilbake definisjonsmakten!

“Selv om jeg ikke hadde gjort noe som var forbudt eller skambelagt, var frykten for å bli stemplet eller få et ødelagt rykte alltid der.”

Neelam Anjum “Sterk Nok”

Det er kanskje tydeligere blant innvandrer kvinner, enn blant etinsk norske, at følelsesarven ligger rett under overflaten som et styrende element. Den ligger der som en stemme som forteller deg hva du kan gjøre og ikke gjøre. 

Eller kanskje ikke?

Gjennom tidene har kvinners stemme og ytringsfrihet vært komprimert i frykt for sosial utestengelse. 

Vi arver gjeld og vi kan arve kapital fra våre foreldre, og for mange kvinner sitter de igjen med gjelden. 

• Den stille skammen som gjør at de tier når du skulle satt en grense. 
• Den stille skammen som gjør at de trekker deg tilbake når du egentlig skulle trådt frem 
• Den stille skammen som legger munnbind på henne når hun egentlig har viktige perspektiver som verden trenger å høre. 

Neelam Anjum har skrevet boken  “Sterk Nok", en bok hvor du får et innblikk i hvordan klanskultur og religion har skapt sannheter om kvinner som gjør at de gjennom tusenvis av år har blitt undertrykt og som gjør at de fremdeles undertrykkes i dag.

Jeg vet det er ikke bare kvinner, men statistikk viser at over 60% av kvinner i verden undertrykkes. Det er altså fler kvinner enn menn som undertrykkes på verdensbasis. 

Hun snakker om hvor mye mer status det er å føde en sønn, enn å føde en datter. Jeg kan huske et svakt ekko av dette når jeg vokste opp. De voksne sa gjerne at det ikke er viktig om det er jente eller gutt så lenge det var et velskapt barn, men jeg kunne høre under disse velmente ordene så lå den en lengsel etter å få en sønn. Det lå en uskreven kulturell forventning om at en gutt ville være mer verdifullt å få. 

Historisk sett var det også i Norge forbundet med status og prestisje å føde en sønn, særlig i familier der eiendom og slektsnavn hadde stor betydning. 

Jeg selv er født inn i en bondeslekt og der var jo den eldste sønnen som arvet gården og som videreførte familiens posisjon. Selv om den eldste i flokken var en kvinne så var det sønnen som var nummer 3 i rekken som arvet gården. 

En kvinne som fødte en sønn, hadde dermed sikret noe som ble regnet som viktig for slektens fremtid.

Det handlet ikke bare om barnet, men også om kvinnens verdi og stilling i familien. En kvinne som føder en sønn sikrer slektens videre gang. 

Dette kan du se nedfelt i lovverket:

• Frem til 1854 arvet sønner dobbelt så mye som døtre.
  Lovdata
• Frem til endringene i 1974 hadde menn forrang i odelsrekkefølgen.
  Regjeringen.no
• Først i 1990 ble tronfølgen endret slik at eldste barn, uavhengig av kjønn, fikk forrang, med unntak for dem som allerede var født

Forestillingen om at en sønn er mer verdifull enn en datter, har ikke bare vært en privat holdning. Den har hatt støtte i samfunnets lover og institusjoner gjennom generasjoner.

Saken er den at nye lover kan endre jussen, men den kan ikke endre de indre historiene som kvinner har om seg selv. Når lovendringene er i favør av likestilling så har vi allikevel en stemme som sier at du skal ikke være synlig, du har ikke verdi dersom du ikke er sånn eller gjør sånn og sånn. 

Det som skjer er at kvinner enten overkompenserer eller de holder seg lydig i bakgrunnen og vier sitt liv til å være "people pleasere". 

Aasta Hansteen var den første kvinnelige foredragsholder i 1876.  Hun holdt foredraget “Kvinder er også født i guds bilde”. En kvinnes revolusjon var i emning, men vi har fremdeles takket ja til å arve ideen om at vi ikke skal være synlig. Vi tar dette fremdeles som sannheten om hvem vi er. 

Neelam snakker om å være Sterk Nok selv om du er født inn i en familie som holder på gamle trossystemer og tradisjoner, og at du er den som kan bryte ut av det med støtte fra dine medsøster, systemet og din egen indre kraft. 

Vi arver ikke bare økonomisk gjeld fra generasjonene før oss. Vi arver også en følelsesmessig gjeld i form av skam, frykt og forestillinger om hvem vi bør være og hva vi har rett til.

Men hvordan kan vi gjøre denne gjelden om til kapital?

Hvordan kan vi gå fra å være styrt av våre formødres begrensninger til å skape vår egen verdi, ta plass og bruke stemmen vår?

Det snakker vi mer om på seminaret “Følelsesarven” på Litteraturhuset 22. November 2026 kl 1400-1700. 

Neelam Anjum er foredragsholder og moderator på Følesesarven og vil holde et foredrag om temaet. Hun er en stemme for dem som tier og du kan høre henne snakke mer om dette den 22. November på Følelsesarven. I tillegg til å være en forfatter og talskvinne for kraften som finns i kvinner som, så er hun lege og spesialist i samfunnsmedisin. 

Velkommen til et engasjerende foredrag med Neelam Anjum, også sammen med Jan Hopland og rev. Dr. Lill Legård. 

Klikk her for å kjøpe billetter til Litteraturhuset, eller for å se seminaret på nett. 

Følelsesarven, seminar på Litteraturhuset