En ensom jul...

Blogg; en ensom jul

Den første julen jeg hadde bestemt meg for å være alene kommer jeg ALDRI til å glemme. 

Julen er for mange gaver, familie, glede og god mat. Alle vet vi at det ikke alltid er sånn, fordi for noen er julen rene helvete (unnskyld ordbruken, men det kan ikke sies bedre).

Du vet nabogutten som alltid var et problem. Han var høylydt i klassen, han hørte ikke på læreren og var frekk mot nesten alt og alle. Han gjorde alltid noe galt, alltid trøbbel med han. Han var den gutten alle fryktet, og som alle foreldrene snakket om. "Den gutten burde hatt en bedre oppdragelse. Han er jo helt ustyrlig." 

Det de voksne snakket om smittet over på barna, og sammen skaper de en kløft mellom seg og gutten. Barna møter gutten med samme holdninger som foreldrene, med frykt fordi de ikke skjønner hva som egentlig er i ferd med å skje. Eller kanskje de syns synd på gutten, og sendte han noen varme tanker. De ga noen ekstra slanter til Kirkens Bymisjon fordi de vet at der er det hjelp å få for sånne som han. 

Hver jul var en stor fest hjemme hos gutten. Faren inviterte alle kameratene sine for å feire sammen med dem. Festen startet på lille julaften og sluttet på første nyttårsdag. Hver jul følte han seg like ensom og like redd som julen før. 

Etter som årene går vokste gutten til. Han hadde lært at verden er et fiendtlig sted og det er det han manifesterte; venner som speilet galskapen på innsiden av han. Situasjoner som bekreftet at han ikke er noe tess. Den dagen han ble fengslet så var det fengslet han følte på innsiden blitt til virkelige metalldører og vindu med gitter. Friheten som vi tok fra han fordi vi trodde vi gjorde det rette med å ekskludere han enten ved å syns synd på han, eller ved å distansere oss fra han. 

Den første julen jeg hadde bestemt meg for å være alene var like ensom som de julene jeg var sammen med familien.Jeg var 22 år gammel og glemmer den aldri, fordi nå var det synlig hvor ensom jeg var. Med familien så var det ikke synlig. Dagene før jul var jeg ute å handlet slik som alle andre, og det var en gjennomtrengende smerte på innsiden som ikke kan beskrives.

Jeg lengtet etter at mamma skulle ringe meg å si at hun gjerne ville ha meg hjemme i julen. Hun ringte aldri. 

Uansett om mennesker rundt meg syns synd på meg eller tok avstand til meg så hjalp det ikke. Jula blei ikke bedre av være sammen med andre. Det lettet nok på deres samvittighet og reddet dem fra sin egen frykt for å være alene i julen. 

For å komme ut av ensomheten måtte jeg gjøre en inside jobb med livet som den beste læremester. Jeg måtte selv ville noe annet liv for meg selv, først da kunne jeg ta imot hjelp.

Helt først var det rommet og kjærligheten som Kundalini yoga ga som åpnet meg. Jeg kunne være meg selv og ble sett for de gode kvalitetene jeg hadde, ikke ensomheten og frykten som regjerte mitt indre.

Jeg var som denne gutten, bortsett fra at jeg har aldri vært buret inne i et fysisk fengsel. Jeg sonet en dom i frihet for valg jeg hadde tatt utifra smerten på innsiden. Jeg var hard, sint og utilgjengelig for både endring og andre. 

Det var i møtet med Kundalini Yoga at endringen virkelig begynte å skje. Det var Kundalini Yoga som myknet meg opp, som åpnet hjertet mitt, og gjorde det mulig for meg å ta imot andre menneskers gode tanker, velmenende ord og gester. Veien tilbake til livet har vært frustrerende, smertefull, oppjagede, lovende, morsom og en salig tålmodighetsprøve. 

I år skal jeg også være alene, og nå vil jeg ikke ha det på no annet vis nesten. Jeg pynter meg, av til går jeg i kirken, lager pinnekjøtt, snakker og danser litt med katten. Sammen åpner vi pakker, katten og jeg, og koser oss som bare det. 

Ensomheten forsvant på en reise i India for noen år siden og siden da har jeg ikke følt på den smertefulle ensomheten, men den gode, nære, varme ensomheten. 

I år blir det en jul alene, med den gode, varme ensomheten. 

Det er i sannhet et mirakel, en gave fra oven som en betryggende bekreftelse på at all den jobbingen jeg har gjort på innsiden gjennom alle år, faktisk har vært verdt det. 

God Jul! 

6 kommentarer

Rita Jacobsen

Takk for at du deler, Lill. Jeg selv skal feire jul alene for andre gang i mitt liv. Det var vondtgodt da og det blir sikkert vondtgodt nå. Men - det er noe med det å lage og oppleve julen bare med seg selv. Tenke på menneskene man er glad i, hva de betyr for en. Man åpner én og én pakke og dveler ved den og tenker på giveren og hva personen betyr for en. Bruke tid. Felle en tåre gjennom smil, kjenne i hjertet at det er vakkert å savne óg. Hverdagen kommer fort nok tilbake med liv og røre, så ja - en alenejul er veldig spesiell. God jul. <3

Les mer...
Les mindre

Rita <3 Takk for at du deler en så inspirerende og varm historie om hvordan du ferierer julen. Liker så godt at du skriver; bruke tid. Felle en tåre gjennom smilet, kjenne i hjertet at det er vakker å savne óg. Takk for en magisk beskrivelse. Jeg tror vi er altfor redd i "vanskelige" og "vonde" følelsene, og glemmer at uten dem så finnes ikke smilet <3 God JUL, Rita <3 

Les mer...
Les mindre
  Avbryt

Etter at jeg ble nykter, har jeg julaften helst for meg sjøl, for å være med familien har mye tunge greier som sitter i kropp og sinn. Føler meg mer ensom med dem, enn når jeg er aleine. Når jeg drakk var jeg bare deilig nummen, og brydde meg ikke med noen ting. Til jeg fikk barn, da var det fokus på å ikke gi dattern min like juler som jeg hadde. Annen hver jul var kun for henne, og da lagde vi en god jul. Nå er hun voksen sjøl, og har gode minner rundt jula. Vi møtes gjerne, når hun ikke skal til faren sin. Blir jeg invitert til moren min, så sier jeg ja. De tar hensyn til meg med tanke på alkohol, siden jeg ikke kan drikke. Da er det en annen energi og stemning, og kan tåle én kveld. Jeg føler at nyttårsaften er anderledes sånn sett, og i år så blir det en nyttårsaften aleine men ikke ensom. Det skal bli deilig å si farvel til dette året, 2020 har vært forferdelig. Jeg hadde nok gått ned i mørket, om det ikke hadde vært for kundalini yogaen og gode venninner. God jul og et godt 2021 🤶🥳🎉 Vi ses på dagen nyttårsaften ❤️

Les mer...
Les mindre

Takk for at du deler :) Så fint at du har tatt et bevisst valg. Du har vært gjennom ganske tøffe greier og da tar det litt tid for å justere livet inn i et spor som kjennes godt ut <3 

Vi ses på nyttårsaften <3 

Les mer...
Les mindre
  Avbryt
Cecilie Mangen

Takk for at du deler Lill ❤️ Det er godtvondt å lese det du skriver. Smiler og blir blank i øynene på en gang. Selv er jeg sammen med familien på juleaften, og har aldri kjent meg ensom denne dagen. Men andre dager og anledninger i løpet av året kan jeg kjenne på det. På en måte er det rart hvordan en eneste kveld i løpet av 365 dager i året, skal ha så stor betydning. Men den har det. Tror jeg vet hva du mener med den gode, nære og varme ensomheten. Det er en ganske digg følelse. Inntil angsten stikker hodet sitt litt frem og vil være med. Jeg tror du og Sokrates får en herlig og fredfull jul. Det høres sånn ut. GOD JUL 🌟🤶🏻🐱🎄❤️
Ses på nyttårsaften 🧘🏻‍♀️

Les mer...
Les mindre

Takk, Cecilie, for et varmt og fint innlegg. Ja, er det ikke rart at denne ene dagen i året har bringer frem så mange forskjellige følelser :) Veldig fint å høre at du aldri har kjent deg ensom på julaften, men skjønner at det er andre dager hvor ensomheten tvinger seg på. 

Varm og hyggelig jul til deg, Cecilie <3 

Les mer...
Les mindre
  Avbryt

Legg igjen en kommentar